Tøffe dager

11.02.2018

Den siste uken har vært knalltøff, men nå begynner ting å roe seg litt etter litt. Ariel måtte nemlig fjerne hele jurlisten forrige torsdag og det skulle vise seg å bli mye tøffere enn vi hadde sett for oss. En ting er sikkert: Ariel er tøffere enn noen av oss og vi er så utrolig stolt av henne!

Hun ble utredet hos en klinikk i Skien før jul, men vi valgte å bytte til en klinikk i Sandefjord i 'siste liten' da godeste Heidi ikke hadde ledig time på så kort varsel. Det skulle vise deg at de små klumpene som opprinnelig var funnet var ikke så små likevel. Det ble blant annet funnet en ganske stor plate som dyrlegen sa rett ut at "de pleier ikke være så grei". Ikke nok med det, men det ble funnet klumper i den andre jurlisten også, så den må bort når hun har kommet seg og arret har grodd fint :(

Hun hadde så enorme smerter de to første dagene. Hvis jeg kunne byttet plass med henne hadde jeg gjort det uten å blunke. Helt grusomt å se den man er mest glad i på denne jord ha sånne smerter. Jeg tror kanskje det er sånn hun har hatt det mange ganger ovenfor meg. Hun klarte ikke legge seg ned, hun bare stod å gråt :( Vi kontaktet dyrlegen og neste dag prøvde vi noen andre smertestillende. Det fungerte mye bedre og hun fikk endelig sove. De snorkelydene hun lagde var de mest magiske lydene Huy og jeg har hørt noensinne :) 

Som dere ser på bildene over var jeg jo egentlig ikke i form til å gå utenfor døren, men det var ikke snakk om at jeg ikke skulle bli med for å støtte Ariel <3

Videre har hun blitt mer og mer seg selv og matlysten begynner å komme tilbake. Vi er takknemlig for at alt har gått bra og at faenskapen er operert ut. Hun har et helt sykt langt arr, helt fra lysken og opp til armhulen. Tenk så stramt og vondt?! Hun får sterke smertestillende 3 ganger for dagen og vi er veldig nøye med å gi de til rett tidspunkt. Jeg fjernet en kul i hånden i fjor, måtte sy og skulle ha stingene 8-10 dager. Jeg fjernet de selv samme kveld for det var så stramt og ekkelt, haha! 

Ellers ligger jeg fortsatt på en madrass i stuen, og jeg får ikke gått noen småturer ute på dette grusomme føret. Det har vært klink is lenge nå og nå er det begynt å snø igjen. Jeg har vært helt udugelig og Huy har måttet tatt seg ekstra mye av dyrene i det siste. 

Tusen takk til Bente på Din Dyreklinikk i Sandefjord for god hjelp og oppfølging!

Eirin og jeg skal ha mange kule konkurranser til inntekt for nakkeoperasjonen fremover og jeg håper at dere vil bli med, sjekk ut facebooksiden min HER for oppdateringer.