Siste innspurt

09.05.2018

På siste møte med kirurgen snakket jeg lenge med han og jeg sa jeg var redd for at jeg bare føler jeg er bedre, men at kanskje jeg ikke er det. Han beroliget meg og sa at alle de som har jobbet med meg merket forskjell. De har jo sagt det før, jeg bare... klarer ikke helt å tro det. Jeg er ikke negativ, helt ærlig prøver jeg ikke å tenke så mye. Jeg har ikke brukt nakkekragen på en god stund og det er DIGG! Tror ikke jeg hadde klart å brukt den her i denne sinnsyke varmen heller, da hadde jeg krepert tror jeg. Uansett må det være et godt tegn!

Gruer jeg meg til å dra hjem? Ja og nei. Gleder meg veldig til å komme hjem til Ariel og marsvingutta, til å puste inn frisk luft og ikke vasse i søppel. Men jeg gruer meg til å dra fra støtteaparat, trygghet og de vi har blitt kjent med. 

Den fine dagen vi hadde sist fredag da vi besøkte tempelet, jeg hadde jo ikke klart den bare for noen uker siden. Huy merker også at jeg snakker mindre om smertene nå og det er stunder hvor jeg kan se glimt av meg selv lengre fremme, hvor ting kommer til å gå veldig bra. Jeg har også perioder hvor jeg glemmer smerter og bare lever i nuet. Blir rørt bare av å skrive dette, trodde aldri jeg skulle være så heldig. Trodde aldri jeg skulle merke fremgang så fort heller, det er vel det jeg prøver å si :) 

Jeg er så ufattelig takknemlig for alle dere som har gitt meg denne muligheten og jeg er ekstremt glad for at jeg ikke er operert nå. Har sikkert nevnt det tusen ganger, men tenk om jeg hadde fått samlet inn alle pengene i rekordfart, da hadde jeg nok vært operert nå og kanskje hatt det enda verre enn før.

På søndag byttet vi hotell og det var opprinnelig ment at vi skulle bli her resten av oppholdet. Tingen er at når vi hadde vært der noen dager har vi kjent at vi trives utrolig lite, så i dag byttet vi hotell igjen. Natt til søndag, altså før vi byttet til hotellet vi ikke trivdes på, hadde vi på 'ikke forstyrr' knappen på døren tilfelle vi ville sove lengre enn romgjøring, men kl 08 banket det forsiktig på døren. Jeg våknet i panikk og vekte Huy. Så banker det forsiktig på igjen. Da var det en på hotellet som vi har blitt veldig glad i som kom med en overraskelse. Han sa at det var veldig hyggelig å ha blitt kjent med oss og at det var en «messes inside» boksen han hadde med. Med 'messes' mente han 'message' og i boksen var den en sjokoladekake der det stod «get well soon». Noe så herlig gjort! Så nå går Huy og jeg rundt å sier «messes» til hverandre i tid og utid. Alle har vært så opptatt av nakken min og lurt på hvordan det står til. Mulig det bare har vært påtatt, men jeg har satt veldig pris på det :) Var jo omtrent flagging når jeg ble med ned til middag, haha! 

Jeg må være det eneste mennesket som har vært 1 mnd i India og om mulig være enda bleikere enn da jeg dro?! Haha :) Armbådene er vennskapsarmbåndene til meg og Nayan som har hjulpet meg så mye her <3

Det nye hotellet er som å gå inn i en drøm og jeg kjenner at det skal bli deilig å ikke ha all den uendelige ventingen på sykehus (fysioen er på egen klinikk). Vi har jo ikke kunne planlegge noe eller slappe av, for det har vært umulig å vite når jeg skal inn til samtale fra dag til dag, noe som har gjort at vi har hatt en uro jeg gjerne skulle vært foruten. Jeg skal fortsatt trene, men etter eget ønske vil det bli mer og mer egentrening nå mot slutten. Jeg må jo løsrive meg litt å klare dette selv og :) Kjenner at det skal bli litt deilig å kunne velge om jeg vil trene morgen eller kveld også.

Det hadde vært fint å oppleve mer enn den ene turen til tempelet, men jeg kjenner at det nok ikke er så lurt å presse meg selv. 

Kanskje dette høres rart ut, mulig andre med smerter forstår meg, men det er som at det er lettere å smile uten at det gjør vondt nå? Litt ironisk at jeg skiver dette akkurat nå, for i dag har jeg faktisk hatt veldig vondt. Det går jo opp og ned, men jeg vet at dette opplegget hjelper <3 Merker dog at nå som jeg har fått oppleve å ha mindre smerter, så kan jeg fort bli litt irritert på de dagene jeg har veldig vondt igjen. Det er kanskje ikke så rart.

Kos dere med de fine maidagene hjemme, så snakkes vi snart igjen :)