Siste innlegg fra India del 2

15.05.2018

Inneholder en ganske trist skildring om en liten jente vi så langs veien, og om hvordan turistelefanter i fangenskap har det. Hvis dere er like sensitiv som meg, hopp over dette innlegget, det inneholder også før/etter bilder av elefanten Raju.

Trodde aldri jeg skulle sovne i går, men det gjorde jeg. De timene jeg sov var i hvert fall veldig gode. Våknet en time før resepsjonen vekket oss klokken 06. Vi fant ikke noen shelters for kyr eller hunder vi kunne besøke, men litt spontant fant jeg reservat for elefanter og bjørnersom heter Wildlife SOS India.

Disse dyrene har levd som slaver for mennesker, blitt brukt på sirkus, bjørnene var tvunget til å danse og elefantene brukt til tigging eller for frakte turister dag ut og dag inn. Den ene elefanten på reservatet døde for kort tid tilbake. Raju het han. Han fikk 2 deilige år der han kunne sove, bade, spise, omgås andre av egen art og bare være en elefant. Før det hadde han levd 50 år i fangenskap i et tempel og levd livet med vonde spikre inn i huden, kjettinger rundt beina uten å kunne bevege seg. Negler som grodde inn i huden som forårsaket konstant betennelse, ører som var revnet av tusen på tusenvis av kakk med en stor jernkrok som kalles bull hook. Mange husker han kanskje fra media, det at han ble reddet fikk masse mediaoppmerksomhet verden over. Jeg husker det veldig godt.

Bildene er lånt av Wildlife SOS India

Elefanter blir ofte brukt for å frakte turister, opptre på sirkus, fungere som pynt i bryllup osv. Ofte får de kraftige infeksjoner som gjør de halt, og det hender også dessverre at de knekker foten av ulike grunner. Da havner de som tiggere i tempel. I tempelet står elefantene uten vann og mat hele dagen, slik at de ikke skal gå på do. Folkene som kommer til tempelet ser på elefantene som guden Ganesha og donerer penger til eieren og gir elefanten masse snacks den ikke burde ha. Eierne stikker ofte gjenstander i øynene på de for å gjøre slik at de blir blind og dermed står helt stille. Det er ikke alle tempel i India som har elefanter, det må jeg må understreke! Tempelet vi besøkte hadde ikke det.

Her er bilder av en lykkelig Raju som fikk nyte sine siste år omringet av andre elefanter, snille mennesker, riktig mat, turer i skogen og eget basseng:

Akkurat nå sitter vi i bilen og jeg klarer for første gang i India og nyte utsikten. Det er grønne områder nesten fri for plast, kyr som beiter og ser mett ut. Menneskene jeg ser virker mer tilfreds og jeg ser nydelige stråhytter som jeg undres hvilken kunnskap og nøysomhet som ligger bak hvert strå og kvist. Menneskene er ikke kledd en kappe av eksos og storbyens merker. De er i naturen, tar vare på dyr og mark. Store kontraster fra den travle byen.

Nå er klokken 0911 og det er et godt stykke igjen til vi er fremme. Jeg tenker på et trist minne fra gårsdagen i det jeg titter ut av vinduet.

I går så vi et foreldrepar som sov under en bro langs motorveien. To smågutter klatret i en haug av søppel ved siden av, men det som totalt ødelagte oss var da vi så den lille jenten. Hun kan ikke ha vært mer en toppen 3 år. Like ved de sovende foreldrene stod hun med en tom mountain dew flaske som hun stod å trommet mot en jordhaug. Om og om igjen. Tovet hår og skitne klær. De brune klare øynene hennes skinte som diamanter der de badet i den skitne huden hennes. Hva tenkte hun der hun stod? Har hun drømmer? Er hun sint på en verden som svikter? Vet hun at det finnes en verden? På alle kanter rundt henne var det flere felt med motorvei og biler. Vi kjørte forbi i en av de flotte hotellbilene og jeg følte meg kvalm. Jeg har sett fattigdom før, men denne jenten som er sviktet av verden, hun kommer jeg aldri til å glemme. Solen trenger aldri gjennom skyene her i India, og blå himmel tror jeg det aldri er her. Jeg er redd solen aldri vil speile seg i diamantene som denne lille jenten bærer i ansiktet sitt. Jeg tror aldri hun vil se den skyfrie himmelen selv om den dukker opp.

Les del 3 HER