"Gruer du deg?"

17.03.2018

Det om jeg gruer meg til operasjonen er et ofte stilt spørsmål, men noe som jeg egentlig ikke har noe godt svar på. Akkurat nå gleder jeg meg og er spent. Operasjonen må jeg jo ta for å få et bedre liv, så det å grue meg synes jeg blir litt merkelig. Det hjelper jo på en måte ingenting og det er jo dette jeg har ventet på nesten hele livet mitt. 

Huy og jeg har bestemt oss for å ta dag for dag. Det eneste jeg gruer meg til akkurat nå er om pengene rekker, men jeg håper det går fint.

En kamerat sa til meg at det må være så deilig nå som jeg har tatt et valg og på en måte vet hva jeg skal. Og det er så riktig, jeg føler meg så rolig og klar. 

Vi håper å kunne bestille flybilletter så fort vi ser at alt har gått bra med Ariel og operasjonen. Det som ville vært helt krise nå er om røntgenbildene av henne viser spredning av kreft, det klarer jeg ikke å tenke på en gang. Det kan jeg si med en gang at er noe som hadde knekt meg totalt. Positive tanker, dette skal gå bra! Det skal gå bra med oss begge.

I dag var en sånn dag der jeg ikke orket tanken på å være inne. Det er jo virkelig nydelig vær om dagene og det føles helt grusomt å bare råtne vekk inne. Klarte ikke dusje i dag, men tørrsjampo er en god venn! Vi gikk en runde med Ariel, jeg klamret meg seriøst til Huy, det er jo så isete i gatene. Bakhodet har kjentes ut som kjempetung murstein, men jeg orket ikke bare sitte inne. Man kan jo bli smågal av å ikke få frisk luft.

En venninne tipset meg om å starte en snapchatkonto slik at folk kan følge meg litt i hverdagen og på veien mot India, hva tenker dere om det? Jeg er jo den som er minst aktiv på snapchat, haha, men jeg skjønner jo at folk kanskje lurer litt på hvordan vi har det. Hm. Jeg skal tenke på det! :)

Håper dere har en fin lørdag!