En skikkelig fin dag

01.05.2018

I dag har jeg ikke hatt noe opplegg annet enn yoga og meditasjon, noe som Huy ble med på. Det var i dag tidlig og jeg måtte ta en liten blund seinere på dagen. Akkurat nå kommer vi fra middag med en nydelig dame som jobber på sykehuset. Hun har hjulpet oss med alt det praktiske, og da mener jeg ALT. Jeg kom i kontakt med henne helt tilfeldig, så det var spennende å skulle møte henne. Vi klaffet allerede før vi møttes, så det kunne ikke gå galt. Hun har fått venner av seg til å hjelpe oss rundt her med leger vi skulle møte og hun har vært så fantastisk.

Ser jeg ikke litt gladere ut? Føler det selv i hvert fall. Og om jeg føler meg bedre? Jeg vet ikke om jeg tør å si ja, men jo, jeg føler jo at jeg gjør det. Det er fortsatt en lang vei å gå, men jeg føler virkelig at noe skjer <3

Fikk øredobber og Hanuman av Nayan <3 For en herlig dame!

Lite trodde jeg at jeg skulle bli en vandrende klisje som kom til å snakke om hvordan India har gitt meg sjelefred og forandret livet mitt, men her er jeg! Haha :)
Jeg sitter dog ikke i lotus (akkurat nå) og har ikke konvertert til haremsbukser.

Vi har fått sett så utrolig lite, egentlig ingenting, men likevel har vi opplevd så ufattelig mye. Jeg, vi, har møtt nøkkelpersoner her i India som vi aldri kommer til å glemme. Huy og jeg har en spesiell historie, og alt blir bare så forsterket av folk vi har møtt her. Det er virkelig helt utrolig hvor heldig jeg er. Det er mye jeg har lyst å fortelle, men jeg får det ikke ut i fingrene. I hvert fall ikke enda. Ordene mine klarer ikke å gi det rettferdighet.

Når det ble bestemt at jeg ikke skulle opereres var jeg litt sånn: «OK, la oss komme i gang med opplegget, denne brura ska bli frisk i går!». Lite visste jeg om hvor mye meditasjon og yoga ville ha for resten av meg. For det å skulle omstille seg fra tanken om å ikke skulle opereres, når man har trodd det i flere år, er jo ikke gjort på et knips.Mine verdier og følelser er blitt enda sterkere og jeg kommer til å dra fra India om en stund med en ekstra ro i sekken. En ro jeg ikke har kjent på før. En viten om at alt virkelig kommer til å ordne seg. Nakken min vil bli bedre og jeg kommer til å kunne begynne å leve.

Jeg tror mange som drar til India ubevisst søker etter noe her. På dypere plan. Og den som søker, den finner. Så føler man seg kanskje spesiell og at «ingen andre forstår», men tingen er jo den at man er ikke spesiell. Man er bare et menneske som åpner seg.

Det betyr så mye for meg all støtten dere har vist, for jeg er enda opptatt om hva alle synes og jeg hadde ikke klart dette hvis jeg ble møtt med negativitet. Takk <3

Det skjer kanskje ikke i morgen, men en telttur med Ariel og Huy er noe av det jeg ser aller mest frem til. Jeg tror ikke alle hadde klart å vært sperret inne på et hotellrom i ukesvis (det er virkelig ikke noe akkurat her vi holder til, hverken en kiosk eller noe annet i mils omkrets), men bare jeg tar et bad så savner jeg Huy. Selv om det er vindu inn til badet og jeg ser han. Nå høres det ut som jeg ikke klarer meg uten han, det gjør jeg, men hele energien hans løfter meg på alle måter.

Nei dere, nå høres jeg ut som reine Mahatma Gandhi her. Jeg får gi meg for denne gang :) Gå i fred med din nes- NEIDA! Bare tuller :) #humor #morsom