Smerte og stillhet

23.04.2017

Alt er så utrolig stille i dag. Det er så kontrast fra alt som har skjedd i det siste. 

Fy fader så vonde disse nakkeskadene er. Det er rart at vi holder ut syns jeg. 

Det er flere nakkeskadde som har tatt kontakt og omtrent sagt "du var så fin på God morgen Norge, jeg har det verre enn deg". Det er utrolig sårende. Hva søren for rolle spiller det hvordan vi ser ut? Det er jo sånn jeg har hatt det siden jeg var 11 år, at jeg blir dømt for jeg er så "ung". For unge mennesker kan jo tydligvis ikke ha smerter og skader. Dere som tror at jeg ikke har smerter må lese litt om diagnosene mine. Jeg lever virkelig i et smertehelvete, men jeg jobber knallhardt og prøver å gjøre en forskjell for alle som er nakkeskadde. Alle ser fin ut etter 30 minutter sminking av en profesjonell.

Disse bildene har blitt tatt med ca. 18 timers mellomrom. Jeg har de samme nakkeskadene og jeg har like vondt.

I går var en dag der jeg ikke klarte stort. Jeg klarte ikke gå utenfor døren for å få litt luft eller noe. I dag sov jeg lenge igjen, men jeg klarte å tråkke litt rundt i hagen når jeg stod opp. Jeg orket ikke se i kamera eller tvinge frem et smil, fjeset mitt er fylt av smerte.

Det er så stille når det er stille, når ingenting skjer.

Frokosten min i dag. Sjokomelk og knekkebrød med ost og mayones :) Jeg blir dårlig av all mat for tiden, føler det er sånn når jeg har så vondt, akkurat som hele kroppen blir i ubalanse. Jeg har jo egentlig slitt veldig med mat, men enkelte perioder er verre enn andre.

Jeg vil sende en stor takk til verdens aller beste Henriette (og foreldrene hennes) som har gitt meg masse pant i det siste <3 Og Alexander som satt igjen poser med pant på trappen i dag tidlig! Ikke minst takk til en kar fra Larvik som kjørte hit med 2 sekker med pant når vi var i Oslo! Det er så snilt av dere, tusen hjertelig takk!