Når man glemmer

17.04.2017

Jeg glemmer så utrolig mye, kortidsminnet mitt er helt udugelig. Det håper jeg virkelig dr. Gilete har rett i at bedrer seg etter en operasjon for det er veldig slitsomt.

Jeg hadde aldri forventet at noen skulle lese denne bloggen når jeg startet innsamlingen. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å blogge i det hele tatt, men ble anbefalt å gjøre det av av min svenske engel Lisa. Lisa er grunnen til at jeg kom i kontakt med dr. Gilete rundt juletider og jeg er henne evig takknemlig for det. Jeg leste om henne på nettet og kjente meg sånn igjen av beskrivelsen av smertene sine. Hun har allerede vært gjennom eksakt samme operasjon som jeg skal ta, og hun klarer seg så bra! Det er så fantastisk å se. Lisa har et stort hjerte og jeg er så utrolig glad at hun har fått sin operasjon og at alt har godt så bra som det har.

Det føles rart å skulle "klage" når det skjer så mange fine ting rundt meg for tiden, men jeg må jo være ærlig med dere. Jeg har ufattelig vondt. I går var nakken så løs at jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Det føles nesten som jeg er i fengsel. Jeg sitter jo bare inne her hver dag uten å kunne gjøre stort.

Over til en annen fantastisk ting: nå er det mange som vil bidra med flasker her i Grenland og! Det er helt supert og jeg blir så glad. Håper dette trøkket fortsetter.

I dag har Bruno sortert alle flaskene han har samlet inn og han fikk hjelp fra Daniel og Peter. Tusen takk gutta! Dere er rå! 

De brukte 2 timer på å sortere svensk og norsk pant, og til sammen ble det... hold dere fast: 9 fulle sekker med sveskepant og 60 poser og sekker (mest sekker) med norsk pant! Jeg er helt i sjokk, jeg! Moss og omegn: I love you! Og Bruno, du er jo virkelig en superhelt. Ikke nok med alt dette, men han har også fått en snill dame til å donere disse fine luene som han har aksjonert bort: