Når fem ble til fire

19.10.2017

Det er mange som etterlyser blogginnlegg og lurer på hvordan det går med meg. Jeg kan ikke annet enn å beklage for dårlige oppdateringer. Jeg har det helt greit, alt er ved det samme. Dagene går opp og ned, kanskje mest ned.  Vi hadde et utrolig koselig lite besøk i forige uke som gjorde meg skikkelig glad, og i går kom Linemor og overnattet til i dag. Det var deilig å kunne le litt sammen med henne igjen, det har vært så mange tårer i det siste.

Det føles så meningsløst for meg å skrive om det samme hver dag så jeg skal prøve å oppdatere med å skrive litt tanker og ting som opptar meg eller andre ting som faller meg inn. Dere vet jo at jeg har vondt og at hverdagen min er den samme. Det er begrenset hvor "gøy" det er å lese om i lengden :)

Jeg hadde egentlig tenkt å tømme hjertet mitt og fortelle dere at det ene marsvinet vårt dessverre døde, men siden jeg vet at mange tenker at det var "bare et marsvin", velger jeg å holde ordene tett til hjertet mitt i stedet. Jeg forstår at ikke alle forstår, men alt jeg vil si er at vi er hjerteknust og huset vårt føles så utrolig tomt. Ingen marsvin skal bo alene, så Basse skal få en ny liten venn, vi må bare finne han først <3 At jeg aldri skal få en suss på nesen av Brum igjen er helt forferdelig å tenke på. Lille Brummie Lummien vår.