Jeg kan aldri bli gammel med disse smertene

27.04.2017

Det har jeg ofte sagt. At jeg aldri kommer til å bli gammel med disse smertene. Jeg tror ikke folk klarer å forestille seg hvor forferdelige sterke de er. Og hvis man ikke får hjelp, hva skal man da gjøre?

Det er flere nakkeskadde som tar sitt eget liv. De blir ikke trodd, de får ikke hjelp og smertene går det ikke ann å leve med. Det kan jeg forstå. 

Jeg har hele tiden hatt et lys inni meg. Et lite lys for alltid viste meg at ting skulle bli bra, men hvis det ikke skulle ordne seg, så er jeg redd jeg hadde lidd samme skjebne. Nå vet jeg jo at ting vil ordne seg. Jeg har et mål om en operasjon jeg vet jeg en dag får ta.

Jeg sitter konstant og holder på et smertepunkt, sånn som på bildene her. Det hjelper jo ikke, men det har alltid vært sånn oppgjennom at når jeg har veldig vondt så holder jeg hånden sånn.

Til helgen kommer det ut et ganske sterkt intervju av meg der jeg forteller om et vendepunkt. Et vendepunkt der jeg forstod at jeg måtte kjempe for å bli hørt. Jeg håper folk forstår det og ikke tenker at jeg er deprimert eller ikke tror at dette skal ordne seg. Ikke at det er noe galt i å være deprimert eller at man skal skamme seg over det, det er bare at jeg har aldri vært det.

Jeg prøver å få frem hvordan smerter kan knekke et helt vanlig menneske, og om hvem som virkelig åpnet øynene mine og jeg innså at jeg måtte kjempe. Dette var dessverre en mann som aldri ble hørt, en mann som ikke fikk hjelp i tide.

Jeg må stå på videre. Jeg vil kjempe for alle nakkeskadde! Og med all den positive responsen jeg får fra dere er det en jobb jeg gjerne tar på meg.

Nakken min er ganske krise for tiden, men det går greit. Det er heldigvis ikke noe jeg skal i nærmeste fremtid. Huy har fri i to dager nå og i dag får vi en venninne på middag. DET gleder jeg meg veldig til. Jeg har til og med tatt på meg jeans for anledningen.

Ellers vil jeg si tusen takk til Tim for en veldig koselig telefonsamtale i dag :)