Hjemme i smerter

27.07.2017

Vi fikk tre deilige dager i Moss. Vi har en fin familie på begge sider og Huy og jeg er så heldige som er onkel og tante til så mange fine barn.

I går skulle Huy og jeg bli med pappa en snartur til Sverige. Det skulle jeg snart få angre på, for jeg fikk store smerter. Jeg kjente før på dagen at jeg ikke var helt på topp, men trodde det skulle gå greit. Og det gikk helt greit frem til jeg surret inne på Nordby. Noe som flere nakkeskadde nok kjenner seg igjen i, er det at vi har problemer med å svelge. Det kjente jeg veldig på når jeg gikk rundt der og jeg begynte å hikke. Å hikke er helt grusomt for meg, for da får jeg de hyppige rykkene som gjør det ekstra vondt. Jeg følte til slutt at jeg måtte spy av smerter, men unngikk det heldigvis.

Vel hjemme i Moss slappet jeg bare av i sofaen sammen med de andre, jeg hadde så vondt i hodet at jeg ikke orket å legge meg i sengen. Kanskje litt rart, men av og til kan det være vondt å legge hodet ned. Det var bare godt å ikke ha noe å gjøre, men samtidig være med noen.

Turen hjem i dag var helt grusom. Jeg pleier ikke ha problemer med å sitte på i bil, nesten uansett, men i dag var det forferdelig. En stund satt jeg meg beina i kryss under meg (slik man gjør om man skal meditere) og hadde albuene inntil leggene mens jeg hvilte hodet i hendene trykt inntil dashbordet. Jeg måtte prøve å finne en stilling å avlaste nakken, jeg vet ikke helt hva jeg prøvde på. Jeg var desperat.

Etter en skikkelig grinebye på fergen (takk gud at vi var på første dekk og slapp å gå inn på fergen) så sovnet jeg etter at Huy hadde lagt setet bak for meg. "Er det noe jeg kan gjøre for deg" husker jeg han sa, men jeg klarte ikke svare. Når jeg våknet var vi heldigvis nærme Porsgrunn. Jeg skulle løfte hodet fra setet, men nakkemusklene hadde ikke krefter til å løfte noe for egen maskin. Jeg tenkte faktisk at nå har det verste skjedd og jeg må bruke nakkekragen døgnet rundt frem til operasjonen. Jeg kom meg ikke opp. Jeg måtte løfte hodet fra setet ved hjep av hendene mine, veldig forsiktig. Litt og litt. Det var så ufattelig vondt! Herregud.

Så ja. Der var idyllen borte. Kanskje det hjelper at jeg slapper totalt av i noen dager, jeg håper det. Håper ikke at effekten av smertestillende er helt borte.