Gledestårer og smerter.

17.02.2017

Det har kommer utrolig mange fine meldinger, ord og likes de siste dagene. Det setter jeg veldig stor pris på! Jeg føler meg heldig som mottar alle disse fine ordene og gode tankene fra dere, men på en måte så føler jeg at jeg ikke fortjener det. Jeg føler ikke jeg har gjort noe for å fortjene all denne kjærligheten.  

Det er så fantastisk å se at folk bryr seg, det er helt utrolig. Det er følelsesladet for både Huy og meg når vi har stått så alene i denne tøffe stormen, og når jeg åpner meg og forteller om hvordan jeg har det så strømmer det på med kjærlighet fra kjente og ukjente. 

En venninne av min bror skrev at sønnen i huset og kompisene ble så rørt av videoen min på YouTube at de og ville gi noen kroner fra egne penger. Da knakk både Huy og jeg sammen! Noe så nydelig. For noen undommer! Ord blir fattige.

Ellers har jeg hatt en veldig tøff dag i dag. Jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle komme meg opp. Ariel lå tett inntil meg. Akkurat som om hun sa: "bruk den tiden du trenger, mamma,. jeg passer på". Jeg merket det med en gang jeg åpnet øynene, at dette ville bli vanskelig. Jeg brukte over 3 timer på å komme meg ut av sengen.

Ariel lå tett inntil meg. Akkurat som om hun sa "bruk den tiden du trenger, mamma. Jeg passer på".

Jeg kom meg opp. Fy fader da følte jeg mer sterk! Jeg klarte ikke å stelle meg eller lage frokost, jeg ofret det slik at jeg skulle klare å skifte på buret til gutta og ta Ariel ut. De kommer alltid først. De bringer så mye glede i livet mitt, de holder meg med selskap hver dag.