Fungerer ikke

02.03.2017

Først må jeg begynne med å si at det hittil er samlet inn 54.237,-! Det er jo helt vilt. Tusen takk til alle som donerer penger til saken min. Jeg sier det igjen: det er dere som gir meg et håp om å få et verdig liv som ikke er styrt av smerter. Tusen takk!

Det er på nippet til at jeg får meg et lite alter med et bilde av fastlegen oppå, slik at jeg kan tilbe det. Haha! Han er helt fantastisk og tar så utrolig godt vare på pasientene sine. Jeg er så takknemlig for at jeg har hans støtte.

Jeg snakket med en gammel klassevenninne i dag som kjente seg så altfor godt i dette med å ikke bli trodd. Hun hadde også en fastlege som er på hennes lag og det var så godt å høre! Man hører så altfor ofte om de som ikke har det. Hun snakket også om dette med at vi som har vært gjennom slike kamper kjenner oss selv på en unik måte, og jeg kunne ikke vært mer enig. Det er faktisk noe jeg synes er positivt med at jeg har skadene, jeg lærer å kjenne meg selv og kroppen min veldig godt. Jeg er ærlig med meg selv og jeg vet hvor grensene mine går. Og ikke minst: vi som har det slik blir gjerne misforstått, vi blir sett på som svak og lat, men vi har en styrke som ingen aner. Det tok meg lang tid å innse.

Nå ble det mye mas her, men jeg ville egentlig fortelle at jeg var hos fastlegen i går! Jeg fikk nesten ikke sove for jeg gledet meg sånn til at jeg skulle ut av huset. Når jeg tok på radioen på morgenen og Kristian Kristensen fylte rommet med sin nydelige stemme, så tenkte jeg nå har jeg brukt opp min lykke for resten av 2017. Håper ikke det er tilfelle.

Som jeg sa til Huy i går : "så heldig jeg er som har sett folk i dag!"

Gleden var dog ikke langvarig for jeg glemte nakkekragen hjemme. Så jeg måtte bokstavelig talt gå rundt å holde nakken på plass med hendene. Når jeg slapp taket føltes det som om den kolapset helt. 

Huy hadde frisørtime og jeg ble med dit. Alt i alt var det jo magisk å komme seg litt ut, selv om jeg fikk svi for det resten av dagen og ikke minst i dag. Som jeg sa til Huy i går: "så heldig jeg er som har sett folk i dag!".

Det er jo litt tragikomisk, men jeg kommer til å leve lenge på gårsdagen. Jeg tror ikke alle som leser dette setter ordentlig pris på det at de kan være sosial og omgås med andre mennesker, men det burde dere være. Sett pris på selv de vanlige og hverdagslige tingene :)

I dag blir det veksling mellom å ligge i sengen og på sofaen. Heldigvis har jeg verdens beste selskap i tre søte skapninger med pels og en søt skapning uten pels :)