Et under at de har holdt ut med meg

10.04.2017

Trude, Line og Kristine. Trekløveren som aldri har gitt meg opp, selv om jeg til tider kanskje har vært verdens verste venn. Jeg kan jo nesten aldri være der eller bli med på noe. Avtaler har ofte blitt avlyst. 

De har alltid forstått og trodd meg, selv når jeg ikke hadde diagnose og leger sa det var psykisk. Jeg skjønner ikke hvordan de har holdt ut med meg, jeg? Virkelig ikke. De har vært så støttende og gode gjennom alt. 

Jeg husker så godt da jeg bodde i Bergen, Trude kom for å få turer med Ariel når jeg ikke klarte det. Line har komt å hentet meg når jeg ikke kom meg opp av sengen og Kristine som har blitt med til Oslo for behandling. Når jeg fortalte at jeg må stive av nakken for å bli bedre var de ikke kritisk eller negativ, de var mer sånn: "gleder oss til vi skal danse robotdans på byen sammen". Jeg vant virkelig førstepremien i vennelotto. Verdens aller beste venner <3 

Det er fortsatt tøffe dager og i dag er intet unntak. Jeg brukte mange timer på å komme meg ut av sengen i dag og jeg klarer ikke helt beskrive smerten. Jeg har lagt på en madrass i stuen og gomlet sjokolade til den store gullmedaljen. 

Jeg har opplevd mye fint fra stuevinduet. Jeg har sett sommerfugler, hørt fuglekvitter og i går tok jeg det bildet ovenfor, av to duer like utenfor vinduet. Jeg elsker duer!

Jeg eksprimenterer fortsatt litt med hvordan det er behagelig å ha nakkekragen, men i går hadde jeg den på så stramt at jeg fikk hodepine. Jeg kom på i 18-tiden at jeg ikke hadde drukket en eneste dråpe vann, så det hjalp ikke akkurat på. Haha, huff. 

God påske!