Endelig hjemme

31.03.2017

Nakken min er enda verre en vanlig når jeg reiser, naturlig nok, så det skal mindre til før jeg får ekstreme smerter. Jeg er nesten litt flau for å være blant folk når jeg har så vondt, for jeg lurer sånn på hva folk tenker om meg. Noen spør jo rett ut, men mange bare glor. Jeg føler likevel at jeg kom meg gjennom reisen på en bra måte og jeg fikk heldigvis sove en del på flyet.

På Gardermoen hadde vi faktisk møte med en journalist i går! :) Det var et veldig fint møte og hun var kjempehyggelig. Vi satt lenge på Peppes og jeg fortalte hele historien min etter beste evne. Av en eller annen grunn glemte jeg å nevne Ariel, men da Huy begynte å snakke om henne knakk jeg helt sammen. Ha-ha, huff. Fine Arimor. Før Huy så var det jo hun som hadde hele ansvaret for meg, det er jo hun som alltid har vært der. Jeg gir mer informasjon når saken blir publisert :) Kjempespennende!

Tinemor stod klar på Gardermoenn når vi var ferdig med intervjuet og hun kjørte oss trygt hjem :) Det var veldig deilig å se både Ariel og B-gjengen igjen, nå er familien endelig samlet :) Jeg ligger strak ut på golvet i dag og her blir jeg liggende så lenge det trengs. Bestevenninne Line kommer hit seinere og blir i helgen. Det blir herlig med litt venninnekos og skravling!