Det verste som kunne skje

16.09.2017

Jeg var så ødelagt i går, dere aner ikke. Jeg klarte seriøst ikke se for øynene tåret sånn, jeg gnikket så mye at jeg ble sår. Nakkeskadene spiller hovedrollen i en film der søvnen ser ut til å bli den lykkelige slutten jeg aldri får. Jeg tenkte jeg ikke skulle legge meg overdrevent tidlig, så jeg tok tabletten litt før Senkveld med Thomas og Harald var ferdig.

Jeg lukket øynene. Tankene spant rundt, når skulle jeg bli trøtt? Jeg lå lenge. Så kom tårene. Jeg innså at jeg ikke kom til å sove. Jeg fikk nesten panikk. Eller ikke panikk, det er feil beskrivelse, men jeg var helt fortvilt. Ariel og Huy slynget seg rundt meg for å trøste. "Dette går ikke, jeg må ha søvn!", jeg gråt så mye og hjernen ristet. Vi gikk ut i stuen alle tre. Jeg skrev til min bestevenninne, Line, hun har alltid noen råd på lur. Hun kunne fortelle at det ikke var sovetabletter jeg hadde fått av legen, men innsovningstabletter. De funket jo ikke i det hele tatt. Hun foreslo at jeg skulle ta en kald klut på øynene, kanskje den kunne lindre kløen og tårene. Den gjorde det heldigvis. Jeg klamret meg inntil Huy, Ariel lå tett inntil og hjerteslagene klarte å roe meg ned.

Huy foreslo at vi skulle dra hjem i dag, kanskje jeg ville slappe litt mer av hjemme. Jeg slapper jo egentlig alltid veldig av her, men når han sa det ga det veldig mening. Han vet liksom alltid hva som er det beste <3 Jeg husker ikke når jeg sovnet, men det var seint. Jeg våknet tusen ganger. Når vi stod opp lagde vi mat og Huy pakket alle tingene våre igjen. Jeg ga beskjed om at vi kom til å hente B-gjengen i dag, vi var klappet og klar.

Like før vi skulle gå ut døren var det noen som låste seg inn. Der stod Huyen, storesøsteren til Huy, og ungene! Jeg er glad jeg ikke stod i gangen akkurat når de kom inn, for da hadde jeg begynt å grine av glede. Hehe! Jeg slang på meg en cardigan og sprang ut for å gi de en klem. "Å Huy! Vi må ble en dag til!" sa jeg. Og det bestemte vi oss fort for at vi måtte. Det var det eneste rette :)

Jeg har vært helt elendig i nakken, men gud så koselig det har vært! En venninne av Huyen er her og, så har vi kost oss med pizza og Skal vi danse.

Ariel storkoste seg ute med alle ungene på lekeplassen, det var noen gutter som kastet pinner til henne og ulikt henne så sprang hun rundt og var skikkelig med :) For en støtte hun har vært for meg denne uken. Min helt egen terapibamse <3

Så da er det bare å håååpe at et mirakel skjer og at jeg får sove i natt. Kryss fingrene for meg! Søvn eller ei, jeg setter pris på denne utrolig koselige dagen vi har hatt <3

Takk for alle støttende ord denne uken, jeg setter veldig pris på det! Håper dere nyter helgen sammen med familie og venner <3